I rekrutteringsbransjen er ikke det en selvfølge. Vår bransje rommer alt fra de mest dyktige rådgiverne som bygger tillit over tid – til de som jager raske penger, lover mer enn de kan holde, og som mister av syne hva dette egentlig handler om: mennesker, tillit og forretningskritiske beslutninger.
Det betyr å være ærlig når det er vanskelig.
Å tørre å utfordre en kunde som har feil forventninger.
Å sette foten ned når en kandidat behandles urettferdig.
Å være bevisst på egne skjevheter, og ikke gå for det “trygge” – bare fordi det er enklest.
Integritet betyr å gjøre en ordentlig vurdering – ikke bare “kjøre en prosess”.
Det finnes mange måter å gjøre raske og enkle vurderinger på. De fleste av dem er dårlige.
Vi snakker ofte om “biaser” – ubevisste skjevheter i vurderingene våre. De sniker seg inn i CV-lesing, i intervjuer, i referanser – overalt hvor det finnes rom for tolkning. Og hvis vi ikke stopper opp og er bevisste, så lar vi dem styre avgjørelsene våre.
Noen vanlige eksempler:
Disse biasene er ikke onde – de er menneskelige. Men det er vår jobb å utfordre dem. For hvis vi lar dem styre rekrutteringen, mister vi det viktigste vi har: kvaliteten i vurderingene våre.
Derfor kaller vi oss ikke bare rekrutterere. Vi er rådgivere. Det er ikke en tittel vi pynter oss med – det er et ansvar.
Som rådgivere skal vi forstå kunden, kandidaten og konteksten – og våge å si det som er nødvendig:
At rollen bør justeres.
At kandidatens profil er spennende, men risikoen er høy.
At kjemien stemte, men kompetansen mangler.
Vi skal stille de vanskelige spørsmålene. Poengtere det som er ubehagelig å høre. Holde fokus på verdien, ikke bare prosessen. For det er det integritet handler om.
Det er lett å si ja. Det er lett å levere kandidater som “ser bra ut på papiret”. Det er lett å ta snarveier. Men som regel koster det mer senere – i form av feil ansettelser, misfornøyde kandidater og tapte muligheter.
Integritet krever mer. Mer refleksjon. Mer mot. Mer ansvar.
Men det gir også mer verdi. For både kunde og kandidat.